Nå skal alle renholdere i private renholdsbedrifter her i landet minst ha en timelønn på 151 kroner og 67 øre. Det har tariffnemda bestemt.
– Vi er veldig glade for nemdas vedtak. Dette er et viktig tiltak for å bekjempe sosial dumping i renholdsbransjen, sier Lise Myrvold, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.
Hun forteller at forbundet har jobbet for allmenngjøring i over to år, og har lagt ned en omfattende jobb i forhold til å få dokumentasjon på plass.
– Arbeidsmandsforbundet har fire viktige stolper i kampen mot sosial dumping i renholdsbransjen: ID-kort, regionale verneombud, offentlig godkjenningsordning og allmenngjøring. Vi er veldig fornøyd med å ha fått på plass allmenngjøringen nå, forteller Myrvold.
Allmenngjøring
Den 17. mars i år sendte LO begjæring om delvis allmenngjøring av Overenskomst for Renholdsbedrifter, etter påtrykk fra Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service.
I dag vedtok Tariffnemda en allmenngjort timelønn tilsvarende timelønnsnivået for 0 – 2 års ansiennitet i overenskomsten. Det betyr at alle renholdere i private bedrifter, også uorganiserte og utenlandske arbeidstakere, skal ha denne lønnen.
NHO Service for, NHO i mot
På arbeidsgiversiden var det ulike syn på høringsnotatet som tariffnemda sendte ut 15. april. NHO Service støttet i sin høringsuttalelse LOs begjæring om allmenngjøring av timelønnsnivået for renholdsoverenskomsten på 0 – 2 års ansiennitet.
Det gjorde derimot ikke NHO, som i sin høringsuttalelse mente at det høye allmenngjøringsnivået kan virke lønnsdrivende. Arbeidsgiverorganisasjonen viste til at over 150 kroner i allmenngjort timelønn både er mye høyere enn i andre allmenngjorte satser, og at lønnsnivået også er mye høyere enn i Riksavtalen, som omfatter “personale som utfører renholdsarbeid i hotellers regi, altså tilsvarende arbeid som etter renholdsoverenskomsten”.
Gledelig
LOs medlem i nemda, Knut Bodding, er glad for nemdas avgjørelse.
– Jeg er veldig glad for at de nøytrale medlemmene i nemda stemte for at det var normallønnssatsen i renholdsoverenskomsten som skulle allmenngjøres, sier han.
I følge Bodding gikk mye av debatten under dagens møte om hvorvidt man skulle bruke unntaksmulighetene i § 6 i Lov om allmenngjøring. Der står det at Tariffnemda i særlige tilfeller kan fastsette andre lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtalen.
– Dersom nemda hadde falt ned på dette vedtaket, så hadde det i praksis innebåret en statlig fastsatt minstelønn her i landet. Jeg er veldig glad for at dette ikke skjedde, sier han.
Viser at normallønnsavtaler kan allmenngjøres.
Også forbundsleder Erna Hagensen er glad i dag.
– Dette er et viktig skritt videre i kampen mot sosial dumping, som vi har kjempet for lenge. Dette vedtaket vil bidra til at renholdsbransjen kan bli mer seriøs og at vi kan begynne å se framover, sier hun i en pressemelding.
Forbundslederen understreker også dette er også den første normallønnsoverenskomsten som har blitt allmenngjort i Norge.
– Det er derfor gledelig at allmenngjørings- instituttet også kan gjøres gjeldene for normallønnsavtaler sier Hagensen til slutt.
Allmenngjøringsforskriften vil tre i kraft 1. september 2011.
FAKTA:
Allmenngjøring
Er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere.
Skal sikre utenlandske arbeidstagere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstagere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet
Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
Allmenngjøring vedtas av Tariffnemnda etter krav fra en fagforening eller arbeidsgiverforening.
Tariffnemnda er underlagt Arbeidsdepartementet, og lederen er lagdommer Håvard Holm. De øvrige i medlemmene i denne saken har vært dommer Johan Kr. Øydegard, professor Steinar Holder, avdelnigsleder i LO Knut Bodding og advokat i NHO Margrethe Meder.
